Slik fungerer huden

Visste du at huden veier nesten fire kilo og har en overflate på cirka to kvadratmeter? Det betyr at huden er vårt største organ – og den er livsviktig på mange måter. Huden bygger nemlig en barriere som beskytter innsiden av kroppen mot bakterier, kjemikalier, smuss, solens UV-stråler og andre skadelig elementer i omgivelsene. Sammen med solen produserer huden det nødvendige D-vitaminet som blant trengs for at tenner og skjelett skal utvikles normalt. Dessuten regulerer den kroppstemperaturen og væskebalansen gjennom fordamping og svetting.1 Uten hud ville vi bokstavelig talt fordampe!

Huden er også et viktig sanseorgan som kan få oss til å føle både velbehag og ubehag. Det skyldes at det finnes en mengde tynne nervetråder i hudens ytterste lag som sender signaler til hjernen om omverdenen når vi berører ting eller blir berørt av andre.2

Det vi vanligvis kaller for huden, består egentlig av tre ulike lag som alle har ulike funksjoner:

Overhuden (epidermis)

Overhuden er det hudlaget som sitter øverst, og det består av mer enn 90 prosent keratin, den samme type proteinrike celler som finnes i hår og negler.3 De tett pakkede cellene beveger seg hele tiden utover mot det ytterste sjiktet i overhuden, som kalles hornlaget eller stratum corneum, hvor de dør og flasser av. Det tar omtrent fem uker fra cellene dannes til de tar seg til overflaten.4 Det overste hudlaget er tynnest på øyelokkene (ca. 0,05 mm), og tykkest på håndflatene og fotsålene (1 mm eller mer).5

Overhuden beskytter kroppen mot infeksjoner takket være spesielle celler som advarer immunforsvaret om virus og andre skadelige organismer.6 De herdede cellene i det ytterste sjiktet, korneocyttene, beskytter også mot støt og slitasje, og jo mer huden slites, desto tykkere blir den. Dette er grunnen til at man noen ganger får træler når man arbeider mye med hendene. Hornlaget er nesten helt vanntett og selvfuktende takket være korneocyttene som binder vann og sammen med naturlige fettstoffer holder huden myk og smidig. Men fuktigheten i hornlaget må holdes på minst 10 prosent for at ikke huden skal bli svak, tørr og skjør.7 Når hudens naturlige fuktighet blir for lav, trenger den å smøres regelmessig med en fet krem for å beholde elastisiteten.

Lenger ned i overhuden finnes pigmenter som avgjør hudfargen, og som beskytter mot solens ultrafiolette stråling. Disse pigmentene gjør at vi blir brunere når vi er ute i solen, men noen ganger er det ikke nok, og da blir vi solbrent. Personer med mørkere hud har flere pigmentceller enn personer med lys hud.8

Lærhuden (dermis)

Det mellomste hudlaget kalles lærhuden, eller dermis, og består av sterkt, elastisk bindevev. Lærhuden er det tykkeste hudlaget og kan bli opptil 3 millimeter tykt på ryggen. I lærhuden finnes lymfekar, sanseceller, nervetråder, hårsekker, talgkjertler og svettekjertler, men også en mengde blodkar som forsyner overhuden med oksygen og næringsstoffer, samtidig som de transporterer bort avfallsprodukter. Det er lærhuden som gjør oss bleke når vi fryser om vinteren, og røde i ansiktet når vi anstrenger oss eller blir flaue. Dette skyldes at blodkarene regulerer temperaturen i kroppen ved å trekke seg sammen når det er kaldt og utvide seg når vi blir varme.9

De elastiske cellene i dermis bli mindre spenstige med alderen, og dette er årsaken til at vi utvikler rynker. Det er også i lærhuden at arr oppstår siden sår som går dypere, leges i bindevevet.10

Underhuden (subcutis)

I underhuden finnes det porøst bindevev og fettceller som isolerer mot kulde, beskytter oss mot støt og gir reservenæring og væske ved sult. Den kan variere i tykkelse fra to millimeter til ti centimeter avhengig av om man er tynt eller kraftig bygd. I underhuden finnes det også blodkar som forsyner huden med oksygen og næringsstoffer.11

Kjøp Locobase på ditt nærmeste apotek eller på nett

1 https://sodrasjukvardsregionen.se/yrkes-och-miljodermatologi/ymda-allergi-modersida/ymda-huden-modersida-patient/ 2019-08-09
2 https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=5868931 2019-08-09
3 https://lundalakare.se/termin-2/integumentsystemet/ 2019-09-10
4 https://www.nationalgeographic.com/science/health-and-human-body/human-body/skin/ 2019-08-09
5 https://www.1177.se/Vastra-Gotaland/liv–halsa/sa-fungerar-kroppen/huden/ 2019-08-09
6 https://www.nationalgeographic.com/science/health-and-human-body/human-body/skin/ 2019-08-09
7 Svedman, C. 2015/2016. Ett kompendium i dermatologi
8 https://www.1177.se/Vastra-Gotaland/liv–halsa/sa-fungerar-kroppen/huden/ 2019-08-09
9 https://www.1177.se/Vastra-Gotaland/liv–halsa/sa-fungerar-kroppen/huden/ 2019-08-09
10 https://fof.se/tidning/2014/1/artikel/varfor-forsvinner-inte-vara-arr 2019-08-09
11 https://app.studi.se/l/huden 2019-08-09